Den nye forsvarssjefen erkjenner store mangler i Forsvaret

Dagens forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i Oslo Militære Samfund 13.1.:

• Jeg deler forsvarsministerens bekymring (foredrag i Oslo Militære Samfund 6.1) om at ryggraden ikke er så solid som den burde være. Min vurdering er at vi i dag har bemannet for liten del av strukturen og at deler av den bemannede strukturen også er for tynt besatt.
• Et for lavt ambisjonsnivå i den daglige virksomhet skaper ubalanse mellom oppgaver, struktur (våpensystemer og avdelinger) og ressurser. Særlig er bemanningssituasjonen alvorlig fordi den bremser nødvendig kompetanseproduksjon i Forsvaret. For lav bemanning skaper negative ringvirkninger både ved operative enheter og i støtte strukturen, og svekker både strukturens reaksjonsevne og utholdenhet.
• Jeg vil særlig fremheve for lavt bemannet fredstidsstruktur. Dette har innvirkning på vår evne til krisehåndtering og forsvar mot væpnet angrep. En for lav bemanning bremser kompetanseproduksjonen vår, skaper negative ringvirkninger både ved operative enheter og i støtte strukturen, og virker negativt inn både på reaksjonsevne, stridskraft og utholdenhet.
• Vi må erkjenne at økt aktivitet i nordområdene, både militært og kommersielt, bringer med seg et økt behov for å overvåke stadig større områder. Samtidig er den operative leveransen med våre maritime patruljefly (MPA) for lav. Gapet mellom behov og leveranser er dessverre økende.
• Det er fullt mulig å seile en fregatt fra mandag til fredag med vedtatt bemanning (125), men ikke gjennomførbart uten økning i bemanningen i en operasjon over 6 måneder med opp til 150 dager i sjøen.
• Oppsummert så vil jeg hevde at status i Forsvaret i forhold til de målsettinger som ligger i Langtidsplanen er innen rekkevidde. 

Min kommentar: Dette innebærer med andre ord at vi får en grundig vurdering av forsvarets operativitet og utholdenhet, opp mot de ni konkrete oppdragene forsvaret har. Dette lover bra for fremtiden til forsvaret.

Les mer her: 

• Forsvarsjefens foredrag i Oslo Militære samfunn 13.1.2013 «Forsvaret ved inngangen i 2014 - Status og utfordringer»
• Aftenposten 16.1.2013 "Den nye ledelsen erkjenner forskjønnelsen av forsvaret".

Ute, hjemme eller begge deler? – en sammenlikning av norsk, svensk og dansk forsvarsstruktur

Denne rapporten som Forsvarets forskningsinstitutt utga for 1 1/2 år siden sammenlikner utviklingen i forsvarssektoren i Norge, Sverige og Danmark. Den viser hvordan de tre landene prioriterer utenlandsoperasjoner mot innenlands forsvar, og hvordan forsvarspolitikken/ - strukturen har forandret seg i de senere årene. Et viktig kjennetegn er at alle de skandinaviske landene har gjennomført en massiv volumreduksjon på hærsiden. I Sverige er hæren blitt redusert med 93 % i tidsrommet 1990-2010, de tilsvarende tallene for Norge og Danmark er på 92 % og 82 %.

Rapporten påpeker at forsvaret under den kalde krigen var temmelig lik i de tre landene. Men spesielt de siste ti årene  er det blitt store forskjeller. Danmark prioriterer utenlandsoperasjoner over hjemmeoppgaver og forandrer forsvaret deretter. Norge vektlegger nordområdene og prioriterer hjemmeforsvaret. Sverige jobber for en mellomløsning og prøver å gjøre begge deler på en gang.

I alle tre land blir forsvaret endret til et innsatsforsvar med færre, mer profesjonelle og tilgjengelige soldater. Tungt materiell erstattes med lettere, mobilt materiell. Bak endringene ligger både sterk kostnadsvekst og endrede sikkerhetspolitiske vurderinger. I stedet for å vurdere årsakene til utviklingen kartlegger rapporten konsekvensene, det som faktisk har skjedd de siste årene i Norge, Sverige og Danmark.

Les mer i rapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt 2011: Ute, hjemme eller begge deler? – en sammenlikning av norsk, svensk og dansk forsvarsstruktur