Hva kan vi bruke det norske forsvaret til?

Nils Holme hevder i en utredning han har gjort på oppdrag fra tenketanken Civita hevder at Norge årlig bruker titalls milliarder kroner på et forsvar hverken politikere eller folk flest aner hva er i stand til å utrette. Holme har god kjennskap til det norske forsvaret, han har bl.a. fra 1993 til 2001 vært  administrerende direktør for Forsvarets forskningsinstitutt.

I rapporten "Forsvarspolitikken ved et veiskille" som ble publisert i april i år påpeker han at det ikke finnes noen sammenheng mellom:

• De offisielle oppgavene til forsvaret
• Avdelingene og våpnene
• Den faktiske stridsevnen og evnen til utholdenhet. 

I løpet av de siste tyve årene har Forsvaret gjennomgått en omfattende strukturerendring. Et stort, mobiliseringsbasert forsvar som tidligere kunne stille 12 brigader er blitt omstilt til et lite, men stående innsatsforsvar. I rapporten pekes det på at omstillingen har vært preget av en betydelig økonomisk ubalanse. De vedtatte planene har i utgangspunktet vært underbudsjettert, og bevilgningene har ikke alltid blitt fulgt opp som forutsatt.

Fordi planleggingen har skjedd på sviktende økonomiske premisser, har Forsvaret stadig måttet reduseres mer enn planlagt. Saldering har stort sett skjedd ved en reduksjon i avdelingsstrukturen, men dette har ofte skjedd etter betydelige investeringer i avdelinger, materiell og tjenestesteder som blir nedlagt. Dermed har det blitt mindre midler til til å løse forsvarets oppgaver enn det ville hatt med en bedre balanse mellom planlagt struktur og bevilgninger. Kjernen i rapporten er at svak planlegging har redusert ressursutnyttelsen. Forsvarets evne til innsats har dermed blitt lavere enn det den nominelle styrken og bevilgningene skulle tilsi.


Rapporten peker blant annet på følgende svakheter ved dagens Forsvar:


Økonomi:

• I dag er forsvarsbudsjettet 42 milliarder men dette inkluderer arealleie for Forsvarets anlegg som ble innført i 2011. Den utgjør snaut 4 mrd kroner som føres til inntekt for staten på en annen post i forsvarsbudsjettet, slik at den faktiske bevilgningen til forsvarsformål er 42‐4=38 mrd. Imidlertid refereres det nå konsekvent til utgiftsbudsjettet som uttrykk for vår "satsing" på forsvar, ‐ også i innberetningene til NATO.

Øvelser:

• Norge gjennomfører ikke store øvelser på det vi må gjøre om situasjoner skulle oppstå. Det er mye bra med Cold Response som er Norges største øvelse, og gjennomføres hvert annet år. Det vi ikke øver på er å forflytte kapasiteter til de områdene som truselvurderingene sier er de mest aktuelle for at situasjoner skal oppstå. Nemlig kysten av Nord-Troms og Finnmark.

Hæren: 

• Hærens kampkraft er samlet i tre bataljoner, en i Sør-Norge og to i Nord-Norge. Den førstnevnte, Telemark bataljon, er oppsatt med vervede og stadig tilgjengelig for operasjoner i utlandet i større eller mindre omfang. De to bataljonene i nord utgjør kjernen i landforsvaret der. De er basert på vernepliktig personell. Etter innkalling kreves 9 måneders opplæring før bataljonen er fullt operativ. Med 12 måneders tjenestetid for de vernepliktige gir dette 3 måneder tilgjengelighet for kampoppdrag. Med to slike bataljoner og tidsforskjøvet innkalling blir Hærens reelle kapasitet for eventuelle krevende oppdrag en bataljon i til sammen seks måneder av året.

Sjøforsvaret:

• Marinen har gjennomgått en gjennomgripende fornyelse med nybygging av fregatter og missilbærende kystkorvetter, og oppgraderinger av de øvrige fartøysklassene. Fartøyene er meget slagkraftige.Imidlertid er tilgjengeligheten for oppdrag så begrenset at det fremstår en kraftig ubalanse mellom investeringene i fartøyene og den reelle evnen til innsats. De samlede fregatt investeringen har for eksempel vært omkring 20 mrd kroner for fem fartøyer og tilhørende installasjoner. Men budsjettet tillater bare planlegging for tre besetninger.

Luftforsvaret:

• Luftforsvaret har 57 stk kampfly av typen F-16, - oppgraderte og moderne. Av denne flåten var det i 2010 bare 15-16 stk teknisk tilgjengelig.Spørsmål må reises om denne driftsprofilen speiler et rimelig forhold mellom investeringene i fly og faktisk tilgjengelig kapasitet for innsats. Et annet forhold gjelder ammunisjon. Det er opplyst at fire F-16 i meget aktiv innsats i Libya i løpet av noen uker tømte Norges beholdning av presisjonsstyrte bomber.

Heimevernet:

• HV øver mer nå enn tidligere på 2000-tallet. Men mangler fortsatt penger til å utruste HV-soldater, og penger til å utdanne det nødvendige befal.

 

Kapasitetsplanlegging fremfor strukturplanlegging

Hvorfor blir det slik som ovenfor? I rapporten peker en på at noe av årsakene ligger i praktiske forhold som relativt lett kan korrigeres dersom politikerne bestemmer seg for det. De har med kriteriene for planleggingen å gjøre.

Jeg siterer fra side 4 i rapporten:
"Så lenge Forsvaret ikke utfordres i de oppgavene organisasjonen er dimensjonert for å håndtere, det vil si militære anslag mot Norge, får offentligheten aldri klare bevis for resultatene av forsvarspolitikken. På andre politikkområder ser vi hvordan løpende statistikk og person‐fokuserte reportasjer gir grunnlag for debatt og engasjement. Det gjelder håndteringen av asylsøknader, behandlingskøer i helsevesenet, kunnskapsundersøkelser i skolen, togforsinkelser, og så videre. Blir misforholdene tydelige nok, følger politisk engasjement for endret forvaltningspraksis, kanskje utskiftninger i de ansvarliges rekker, og kanskje også budsjettøkninger. Med Forsvaret erdet annerledes. Fordi bare en liten del av Forsvarets oppgaver ivaretas løpende i fredstid, kan svikt og mangler få et omfang som er ødeleggende for evnen til å løse de mer krevende oppgavene, uten at disse virkningene blir åpenbare for utenforstående. Om alvorlige mangler blir påpekt av Riksrevisjonen eller andre med innsikt, slår opinionen og politikerne seg til ro med offisielle forklaringer om at virkningene av manglene egentlig er overdrevet, og at de i alle fall er forbigående fordi det foreligger planer for forbedring. Så lenge virkeligheten ikke slår tilbake, vil Forsvarets evne til å løse sine oppgaver stadig relateres til planer for fremtiden, ikke til den foreliggende situasjon. Slik får oppfyllelsen av planene karakter av en evig marsj mot regnbuens fot.

Mangel på tilbakemelding fra virkeligheten gjelder også for Forsvarets kanskje viktigste funksjon, som er å avverge maktbruk mot oss. Vi kan glede oss over at trusler og maktbruk ikke inntreffer, men vi kan ikke vite hvilken rolle vårt forsvar spiller for andre staters politikk overfor oss.

Disse forholdene representerer en særlig utfordring i en tid hvor den politiske dagsorden i stor grad drives av slående hendelser som rapporteres i mediene. Men som vi skal se finnes det praktiske tiltak som relativt enkelt kan bringe bedre orden i forsvarsplanleggingen, vekk fra dagens virkelighetsflukt".

For å komme bort fra denne evige marsj mot regnbuens slutt foreslår en i rapporten en ny tilnærming i forsvarsplanleggingen hvor en i større grad vektlegger kapasitetsplanlegging fremfor dagens strukturplanlegging.

En slik kapasitetsplanlegging vil innebære at en i grove trekk spesifiserer Forsvarets hovedoppgaver i fred, krise og krig hvilke styrker som kan stilles. Og videre, spesifisere med hvilken varslingstid styrkene kan stilles, og hvilken utholdenhet de kan forutsettes å ha. Foruten at bevilgningene da kobles politisk direkte til Forsvarets evne og oppgaveløsing, vil en slik fremgangsmåte også innebære fordeler i planleggingen. Med fokus på utførende evne snarere enn nominell styrkestruktur vil planleggerne få incentiver til analyser for best mulig ressursutnyttelse. Hva gir størst tilgjengelighet for oppdrag, fem fregatter med tre besetninger eller 3‐4 fregatter med kanskje 4‐5 besetninger? Hva med forholdet mellom maksimal innsats i fred, og evne og utholdenhet i mer krevende krigsoperasjoner? La politikerne velge på grunnlag av belyste alternativer ogforsvarssjefens tilrådning.

Noe av debatten i ettertid

På bakgrunn av rapporten ovenfor har forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i Aftenposten 8.mai uttalt følgende "Vi har i dag et solid og effektivt forsvar som ivaretar sine oppgaver i fredstid hjemme og ute". Interessant at forsvarsministeren uttaler at vi har et forsvar som løser sine oppgaver i fredstid. 

Tidlige forsvarssjef Sverre Diesen støtter i følge Aftenposten 3.mai innholdet i rapporten. Han bekrefter at det er et gap mellom Forsvarets reelle stridsevne og den på papiret - som Forsvarsdepartementet forteller om.