NATO øvelse med 16.000 mann i Nord-Norge

I dag starter NATO øvelsen Cold Response i Nord-Norge. Cold Response 2014 er en øvelse som involverer alle forsvarsgrenene og som gjennomføres i Norge annet hvert år. Målet er å trene på krisesituasjoner under krevende vinterforhold. Øvelsen pågår fra 7.-21. mars.
16 000 soldater fra 15 nasjoner deltar i øvelsen. Cold Response er den største «joint combined-øvelsen» i Europa. Det vil si øvelser hvor representanter fra Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Heimevernet, Hæren og spesialstyrkene deltar, og som blir ledet av et hovedkvarter

Det er kun Norge som i NATO-sammenheng gjennomfører denne typen store «live» øvelser med soldater på bakken. I NATO har det blitt mer vanlig med øvelser som foregår via datamaskiner.

I tillegg til Norge deltar 15 nasjoner på øvelsen. Det kommer styrkebidrag fra Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Irland, Estland, Litauen, Nederland, Polen, Spania, Sverige, Sveits, USA, Tyskland og Storbritannia. Bidragene er i form av sjø-, land-, luft- og spesialstyrker. I tillegg kommer deltakelse fra NATO. 

Dette er også den største øvelsen som det svenske forsvaret deltar i 2014. Ca 1400 soldater fra Sverige deltar.

Øver i krevende vinterforhold

Cold Response 2014 er en norsk øvelse, hvor Norge inviterer nasjoner for å øve på høyintensive kriseoperasjoner under krevende vinterforhold. Målet er å øve på krise- og krigssituasjoner under krevende vinterforhold. For de aller fleste er store mengder snø, isete veier og lave temperaturer en helt ny utfordring.

I tillegg til krevende værforhold, får soldater fra ulike nasjoner øvd seg på å mestre felles språk og prosedyrer, som er helt nødvendig for å drive militære operasjoner sammen. På den måten vil både Norge og samarbeidslandene være enda bedre rustet til å stå sammen i en eventuell krisesituasjon.

Det også vært spekulert på om situasjonen i Ukraina vil påvirke øvelsen. Les mer om dette her:

•  Dagbladet 5.mars

Link til informasjon om øvelsen på Forsvarets nettsider finner du HER

Russisk millitær øvelse ved norskegrensen og svensk militærøvelse i Finnmark

I følge avisa Nordlys skal fallskjermjegerne hopper rett inn i "krigen", og et transportfly skal frakte biler og våpen til basen. 300 russiske fallskjermjegere skal øve seg på krig 3 mil fra norskegrensen. De skal kjempe mot «terrorister» i området.

Forsvaret i Norge er fullt klar over øvelsen, som russerne har kalt Zapad.

- Dette er en årlig øvelse, på lik linje med at norske styrker øver jevnlig. Det var varslet i god tid, og vi har ingen betenkeligheter til dette, forteller Oberstløytnant og presse og informasjonsoffiser ved forsvarets operative hovedkvarter, Ivar Moen.

Han forteller at temaet er anti-terror, og at hele det russisk-vestlige militærdistriktet kommer til å delta i øvelsen.

- Det er spennende at de øver så nært Norge, men det er en helt normal trening. Hovedhensikten er å trene på anti-terror mot en nasjon, og det blir spennende, sier Moen.

- Men Norge skal ikke delta i øvelsen, og de har ikke anledning til å bevege seg over norskegrensen, presiserer han.

Øvelsen er omtalt i avisen Ria Novosti 18.september, og i den svenske bloggen Brezjnev's Blog 19. september.

Mens svensker øver på krig i Finnmark

Avisen Finnmark Dagblad skriver 20.9 at det svenske forsvaret øver i Finnmark i neste uke.

Den svenske jegerbataljonen er allerede på plass på Porsangmoen, og tidlig i neste uke ankommer hovedstyrken.

– Hovedstyrken kommer med fly fra sverige mandag 23.9, laster om og flyr inn i skytefeltet. Der vil de forberede et angrep som skal gjennomføres tirsdag rundt lunsj. I dette tidsrommet vil det være mye flyaktivitet over skytefeltet, forteller Gorm Gunleiksrud ved Alliert treningssenter på Porsangmoen.

Øvelsen i luften vil foregå med norske F-16-fly og svenske Saab JAS 39 Gripen.

Ute, hjemme eller begge deler? – en sammenlikning av norsk, svensk og dansk forsvarsstruktur

Denne rapporten som Forsvarets forskningsinstitutt utga for 1 1/2 år siden sammenlikner utviklingen i forsvarssektoren i Norge, Sverige og Danmark. Den viser hvordan de tre landene prioriterer utenlandsoperasjoner mot innenlands forsvar, og hvordan forsvarspolitikken/ - strukturen har forandret seg i de senere årene. Et viktig kjennetegn er at alle de skandinaviske landene har gjennomført en massiv volumreduksjon på hærsiden. I Sverige er hæren blitt redusert med 93 % i tidsrommet 1990-2010, de tilsvarende tallene for Norge og Danmark er på 92 % og 82 %.

Rapporten påpeker at forsvaret under den kalde krigen var temmelig lik i de tre landene. Men spesielt de siste ti årene  er det blitt store forskjeller. Danmark prioriterer utenlandsoperasjoner over hjemmeoppgaver og forandrer forsvaret deretter. Norge vektlegger nordområdene og prioriterer hjemmeforsvaret. Sverige jobber for en mellomløsning og prøver å gjøre begge deler på en gang.

I alle tre land blir forsvaret endret til et innsatsforsvar med færre, mer profesjonelle og tilgjengelige soldater. Tungt materiell erstattes med lettere, mobilt materiell. Bak endringene ligger både sterk kostnadsvekst og endrede sikkerhetspolitiske vurderinger. I stedet for å vurdere årsakene til utviklingen kartlegger rapporten konsekvensene, det som faktisk har skjedd de siste årene i Norge, Sverige og Danmark.

Les mer i rapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt 2011: Ute, hjemme eller begge deler? – en sammenlikning av norsk, svensk og dansk forsvarsstruktur