Kan Østersjøregionen lære noe av norsk forsvarspolitikk?

I en nylig utgitt rapport "Norway and the Bear. Norwegian defence policy - lessons for the Baltic Sea region".  skrevet av Julie Gotkowska ved Centre for Eastern Studies (OSW) i Warsawa blir det påstått at Norge i dag det eneste vesteuropeiske landet i det "gamle" NATO som er sterkt avhengig av den tradisjonelle dimensjonen ved NATOs kollektive forsvar. Landet er også det eneste NATO-medlemmet i Vest-Europa som oppfatter Russland som en trussel mot sin militær sikkerhet i  nordområdene.

I rapporten påpekes det at for på håndtere de potensielle utfordringer og trusler i regionen, har Norge en forsvarspolitikk som er basert på samarbeid og avskrekking. Samarbeid innebærer å forbedre samarbeidet med Russland på  i petroleumssektoren og militært. Avskrekking innebærer opprettholdelsen av NATOs troverdighet som en kollektiv forsvarsallianse, økende militært samarbeid med USA, samt bygge opp landets egne militære forsvar og utvikle et militært samarbeid på tvers av landegrensene i Nord-Europa .Det primære målet for Oslos forsvarspolitikk er å minimere sannsynligheten for kriser og konflikter dukker opp i nordområdene som er for "store" for Norge, og samtidig for "små" for NATO. Rapporten er glimerende skrevet, og hvis du er intressert i forsvarspolitikk i Nordområdene/Norden er dette en rapport som anbefales lest. 

Forsker Ståle Ulriksen ved NUPI skrev i mai 2013 en god og analystisk artikkel med tittelen "Balancing act – Norwegian security policy, strategy and military posture". I artikkelen påpeker Ulriksen at Norge har viktige interesser spesielt i nord, som ikke nødvendigvis er delt av Norges allierte eller partnere. Dette betyr i følge Ulriksen at Norge trenger en militær kapasitet til håndtere kriser på egen hånd. Følgelig Forsvaret har opprettholdt et bredere spekter av militære kapasiteter enn mange NATO-medlemsland, som har optimalisert sine styrkestrukturer for internasjonale operasjoner. Videre fordi kriser knyttet til tvister til sjøs blir sett på som langt mer sannsynlig enn en invasjon av fastlandet, flyvåpenet og marinen har lidd langt færre kutt enn hæren.
 
Artikkelen diskuterer sikkerhets- og forsvarspolitikken som har utviklet seg de siste to tiårene i Norge, med særlig vekt på forholdet mellom nasjonale interesser og militære holdning og strategi, svensk-norsk relasjoner og nordisk-baltisk sikkerhet. 

Hvis du i tillegg til rapporten leser den nyttårstalen Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide holdt i Oslo Militære Samfund (OMS) 6. januar 2014: «Et åpnere forsvar – en mer bærekraftig forsvarspolitikk» vil du få et godt innblikk i status og veien videre for norsk forsvarspolitikk. Det er mye som tyder på at forsvarsbudsjettet vil bli økt i tiden fremover for å styrke det operative nivået i både Luftforsvaret og Sjørforsvaret,og å styrke kapasiteten til hæren i Nord-Norge. Om Østersjøregionen kan lære noe av norsk forsvarspolitikk er jeg usikker på. Rapporten skrevet av Julie Gotkowska er uansett meget interressant lesning, og anbefales.

Nedenfor finner du et sammendrag fra rapporten "Norway and the Bear. Norwegian defence policy - lessons for the Baltic Sea region".