Norske soldater til Latvia

Norge sender panservogner (CV90) fra Telemark bataljon til Russlands nærmeste nabo Latvia. Formelt sett skal de 190 norske soldatene delta i en øvelse.

Øvelsen, som foreløpig ikke har fått noe navn, skal etter planen vare i nesten to måneder, og strekker seg frem mot slutten av november. I tillegg til Norge og Latvia, vil også flere andre NATO-land delta

Det er profesjonelle soldater som mot slutten av september setter kursen mot Latvia. Flere av soldatene i kompaniet har lang erfaring fra Afghanistan, der soldater fra Telemark bataljon har vært stasjonert nærmest kontinuerlig de siste ti årene.


Les mer i VG 29.8.2014 



 

NATO øvelse med 16.000 mann i Nord-Norge

I dag starter NATO øvelsen Cold Response i Nord-Norge. Cold Response 2014 er en øvelse som involverer alle forsvarsgrenene og som gjennomføres i Norge annet hvert år. Målet er å trene på krisesituasjoner under krevende vinterforhold. Øvelsen pågår fra 7.-21. mars.
16 000 soldater fra 15 nasjoner deltar i øvelsen. Cold Response er den største «joint combined-øvelsen» i Europa. Det vil si øvelser hvor representanter fra Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Heimevernet, Hæren og spesialstyrkene deltar, og som blir ledet av et hovedkvarter

Det er kun Norge som i NATO-sammenheng gjennomfører denne typen store «live» øvelser med soldater på bakken. I NATO har det blitt mer vanlig med øvelser som foregår via datamaskiner.

I tillegg til Norge deltar 15 nasjoner på øvelsen. Det kommer styrkebidrag fra Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Irland, Estland, Litauen, Nederland, Polen, Spania, Sverige, Sveits, USA, Tyskland og Storbritannia. Bidragene er i form av sjø-, land-, luft- og spesialstyrker. I tillegg kommer deltakelse fra NATO. 

Dette er også den største øvelsen som det svenske forsvaret deltar i 2014. Ca 1400 soldater fra Sverige deltar.

Øver i krevende vinterforhold

Cold Response 2014 er en norsk øvelse, hvor Norge inviterer nasjoner for å øve på høyintensive kriseoperasjoner under krevende vinterforhold. Målet er å øve på krise- og krigssituasjoner under krevende vinterforhold. For de aller fleste er store mengder snø, isete veier og lave temperaturer en helt ny utfordring.

I tillegg til krevende værforhold, får soldater fra ulike nasjoner øvd seg på å mestre felles språk og prosedyrer, som er helt nødvendig for å drive militære operasjoner sammen. På den måten vil både Norge og samarbeidslandene være enda bedre rustet til å stå sammen i en eventuell krisesituasjon.

Det også vært spekulert på om situasjonen i Ukraina vil påvirke øvelsen. Les mer om dette her:

•  Dagbladet 5.mars

Link til informasjon om øvelsen på Forsvarets nettsider finner du HER

Kan Østersjøregionen lære noe av norsk forsvarspolitikk?

I en nylig utgitt rapport "Norway and the Bear. Norwegian defence policy - lessons for the Baltic Sea region".  skrevet av Julie Gotkowska ved Centre for Eastern Studies (OSW) i Warsawa blir det påstått at Norge i dag det eneste vesteuropeiske landet i det "gamle" NATO som er sterkt avhengig av den tradisjonelle dimensjonen ved NATOs kollektive forsvar. Landet er også det eneste NATO-medlemmet i Vest-Europa som oppfatter Russland som en trussel mot sin militær sikkerhet i  nordområdene.

I rapporten påpekes det at for på håndtere de potensielle utfordringer og trusler i regionen, har Norge en forsvarspolitikk som er basert på samarbeid og avskrekking. Samarbeid innebærer å forbedre samarbeidet med Russland på  i petroleumssektoren og militært. Avskrekking innebærer opprettholdelsen av NATOs troverdighet som en kollektiv forsvarsallianse, økende militært samarbeid med USA, samt bygge opp landets egne militære forsvar og utvikle et militært samarbeid på tvers av landegrensene i Nord-Europa .Det primære målet for Oslos forsvarspolitikk er å minimere sannsynligheten for kriser og konflikter dukker opp i nordområdene som er for "store" for Norge, og samtidig for "små" for NATO. Rapporten er glimerende skrevet, og hvis du er intressert i forsvarspolitikk i Nordområdene/Norden er dette en rapport som anbefales lest. 

Forsker Ståle Ulriksen ved NUPI skrev i mai 2013 en god og analystisk artikkel med tittelen "Balancing act – Norwegian security policy, strategy and military posture". I artikkelen påpeker Ulriksen at Norge har viktige interesser spesielt i nord, som ikke nødvendigvis er delt av Norges allierte eller partnere. Dette betyr i følge Ulriksen at Norge trenger en militær kapasitet til håndtere kriser på egen hånd. Følgelig Forsvaret har opprettholdt et bredere spekter av militære kapasiteter enn mange NATO-medlemsland, som har optimalisert sine styrkestrukturer for internasjonale operasjoner. Videre fordi kriser knyttet til tvister til sjøs blir sett på som langt mer sannsynlig enn en invasjon av fastlandet, flyvåpenet og marinen har lidd langt færre kutt enn hæren.
 
Artikkelen diskuterer sikkerhets- og forsvarspolitikken som har utviklet seg de siste to tiårene i Norge, med særlig vekt på forholdet mellom nasjonale interesser og militære holdning og strategi, svensk-norsk relasjoner og nordisk-baltisk sikkerhet. 

Hvis du i tillegg til rapporten leser den nyttårstalen Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide holdt i Oslo Militære Samfund (OMS) 6. januar 2014: «Et åpnere forsvar – en mer bærekraftig forsvarspolitikk» vil du få et godt innblikk i status og veien videre for norsk forsvarspolitikk. Det er mye som tyder på at forsvarsbudsjettet vil bli økt i tiden fremover for å styrke det operative nivået i både Luftforsvaret og Sjørforsvaret,og å styrke kapasiteten til hæren i Nord-Norge. Om Østersjøregionen kan lære noe av norsk forsvarspolitikk er jeg usikker på. Rapporten skrevet av Julie Gotkowska er uansett meget interressant lesning, og anbefales.

Nedenfor finner du et sammendrag fra rapporten "Norway and the Bear. Norwegian defence policy - lessons for the Baltic Sea region".