I tillegg er det rom for en tilleggsbesetning på 116 personer pluss 48 pasienter når det brukes som hospitalskip. Skipet skal ha stor lastekapasitet, både for drivstoff og andre forsyninger. Conteinere, kraner og helikopterdekk skal sørge for lasting og lossing, og skipet skal ha rekkevidde på 10.000 nautiske mil, kan skipe seile bokstavelig talt halve jorden rundt før det må til kai.
Det nye fartøyet skal levers i oktober 2016, og planen er at det skal være i operativ drift etter en testperiode på ett år. Kontrakten på det nye skipet er på 1,3 milliarder norske kroner. Logistikkskipet er viktig ikke minst med tanke på at de fem nye fregattene som sjøforsvaret har investert i må etterfylle drivstoff etter 5-6 dager.
Marinen har de siste årene gjennomført en fornyelse av alle fartøysklassen, og vil bestå av 5 fregatter, 6 undervannsbåter, 6 kystkorvetter, 6 mineryddingsfartøyer og 1 logistikkfartøy. Kvalitativt er marinens fartøyer på høye med de beste tilsvarende båter internasjonalt. Antallet fartøyer er imidlertid blitt vesentlig redusert, samtidig som kapasiteten til det enkelte fartøy er sterkt forbedret. Problemet er at det lave antallet fartøyer begrenser omfanget av operasjoner som kan dekkes.
Driftsbudsjettet til marinen setter også en viktig begrensninger på fartøyenes tilgjengelighet. Den driftsprofilen en hadde under den den kalde krigen er i dag forlatt. Eksempelvis tre besetninger for hver fregatt. For å holde én fregatt kontinuerlig i operativ tjeneste, kreves det to besetninger. Den tredje besetningen vil være under oppøving, men tidvis tilgjengelig for oppdrag.
Fartøyenes tilgjengeligheten er også begrenset av antallet besetninger, men også av kapasiteten for teknisk vedlikehold. Disse Et typisk driftsmønster for fartøyene under den kalde krigen var: Hvis det f.eks. var fem fartøyer i en klasse var ett fartøy under teknisk vedlikehold, ett under oppøving av besetning, og tre fartøyer avgitt kampklare til operativ myndighet.
I følge den velskrevne rapporten "Forsvarspolitikken ved et veiskille" 2013 skrevet av Nils Holme er det kun 1-2 av de 5 nye fregattene (som kostet ca 20 milliarder) som er tilgjengelig for oppdrag av varighet utover noen måneder. Forholdene er ikke vesentlig forskjellig for de øvrige fartøysklassene, som enten er under innfasing (kystkorvettene) eller undergår omfattende fornyelser. Det er et misforhold mellom ambisjonen og investeringene (antall fartøyer), og faktisk tilgjengelig kapasitet.
Aftenposten skrev i en artikkel 26. oktober 2012 at "Riksrevisjonen konstaterer at deler av den splitter nye marinen mangler nødvendig kampkraft, og at "uønsket personellavgang" og "omfattende kompetanseflukt" er en årsak til dette". Hvilke konsekvenser får da investeringen i et nytt logistikkfartøy, som blir forsvarets største skip? Det paradoksale er altså at et nytt logistikkskip, som skal kunne føre til at freggatene kan være lengre på sjøen, kan føre til føre færre driftsdøgn pga. økte driftskostnader. Hva hjelper det med en moderne marine hvis den ikke er operativ?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar