24 russiske fly identifisert i år av det norske forsvaret

Til nå i år har Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) identifisert 24 russiske fly. Av disse har forsvaret "scramblet" 15 av flyene, det vil si foretatt utrykning med norske beredskapsfly

I følge FOH er dette et lavere antall enn første halvår 2012, men et høyere antall enn siste halvår 2012. Aktiviteten varierer mye gjennom året, og det er ikke grunnlag for å si noe foreløpig om dette representerer en økning eller nedgang i forhold til foregående år.

På 1980-tallet var det opp mot 500 til 600 identifiseringer årlig. Da Sovjetunionen ble oppløst falt tallet drastisk, og ved årtusenskiftet ble det kun identifisert tre-fem fly årlig. I 2007 økte antall utrykninger med 260 prosent og antall identifiseringer 530 prosent fra året før.

I følge FOH har en del av de russiske flyene de siste gått lengre mot nord enn tidligere, slik at de ikke har blitt identifisert av norske fly. Mye av årsaken til færre identifiseringer og utflyginger skyldes en endret basestruktur i Russland, hvor eskortefly, som tidligere fulgte bombefly og tankfly til nord av Finnmark nå snur før de passerer 30 grader øst, uttales det fra FOH

I fjor ble det ble gjort 41 utrykninger og 71 identifiseringer, noe som er på nivå med 2007-2009.

Økningen har skjedd parallelt med daværende president Putins signaler sommeren 2007 om at man skulle øke den internasjonale tilstedeværelsen. Dette førte til en sterk økning i russisk flyaktivitet sensommeren og høsten 2007. Aktiviteten stabiliserte seg i 2008 og det har vært den samme aktivitet i nærområdene til Norge også i 2009, 2010 og 2011 uten at dette kan leses direkte av antallet identifiserte fly.

FOH ser at det er et godt treningsnivå, og det gjennomføres til dels kompliserte flyoperasjoner over store avstander – for eksempel strategiske flyvninger fra Engels-basen ved Saratov nesten nede ved Kasakhstan, opp gjennom nordvest-Russland til Kolahalvøya, forbi norskekysten og ned i Nordsjøen. Under slike flyvninger er det nødvendig med luft-til-luft-tanking på grunn av de store avstandene.

Antall identifiseringer av russiske fly.

• 2012: 71 russiske fly identifisert
• 2011: 48 russiske fly identifisert
• 2010: 37 russiske fly identifisert
• 2009: 77 russiske fly identifisert
• 2008: 87 russiske fly identifisert
• 2007: 88 russiske fly identifisert
• 2006: 14 russiske fly identifisert
• 2005: 23 russiske fly identifisert
• 2004: 11 russiske fly identifisert
• 2003: 22 russiske fly identifisert
• 2002: 10 russiske fly identifisert

Kilder.  

• Avisa Nordland 25. juli 2013  
• VG 25.7.12 
• Agderposten 17.1.2012
• NRK 8.1. 2009 

Nytt logistikkskip til 1,3 milliarder kroner

På forsommeren sende forsvarsdepartementet ut en pressemelding om at det er inngått en kontrakt med et Sør-Koreansk skipsverft om bygging at et nytt logistikkskip. Det nye logistikkskipet blir det største marinefartøyet i Norge – nesten fem ganger større enn fregattene det skal forsyne. Det nye logistikkskipet erstatter logistikkskipene KNM Valkyrien og KNM Tyr (de to fartøyene har ikke evnen til å gi drivstoffforsyninger til marinefartøy på sjøen), og vil være på 26.000 tonn, 170 meter langt og ha en grunnbesetning på 43.

I tillegg er det rom for en tilleggsbesetning på 116 personer pluss 48 pasienter når det brukes som hospitalskip. Skipet skal ha stor lastekapasitet, både for drivstoff og andre forsyninger. Conteinere, kraner og helikopterdekk skal sørge for lasting og lossing, og skipet skal ha rekkevidde på 10.000 nautiske mil, kan skipe seile bokstavelig talt halve jorden rundt før det må til kai.

Det nye fartøyet skal levers i oktober 2016, og planen er at det skal være i operativ drift etter en testperiode på ett år.  Kontrakten på det nye skipet er på 1,3 milliarder norske kroner. Logistikkskipet er viktig ikke minst med tanke på at de fem nye fregattene som sjøforsvaret har investert i må etterfylle drivstoff etter 5-6 dager.

Marinen har de siste årene gjennomført en fornyelse av alle fartøysklassen, og vil bestå av 5 fregatter, 6 undervannsbåter, 6 kystkorvetter, 6 mineryddingsfartøyer og 1 logistikkfartøy. Kvalitativt er marinens fartøyer på høye med de beste tilsvarende båter internasjonalt. Antallet fartøyer er imidlertid blitt vesentlig redusert, samtidig som kapasiteten til det enkelte fartøy er sterkt forbedret. Problemet er at det lave antallet fartøyer begrenser omfanget av operasjoner som kan dekkes.

Driftsbudsjettet til marinen setter også en viktig begrensninger på fartøyenes tilgjengelighet. Den driftsprofilen en hadde under den den kalde krigen er i dag forlatt. Eksempelvis tre besetninger for hver fregatt. For å holde én fregatt kontinuerlig i operativ tjeneste, kreves det to besetninger. Den tredje besetningen vil være under oppøving, men tidvis tilgjengelig for oppdrag.

Fartøyenes tilgjengeligheten er også begrenset av antallet besetninger, men også av kapasiteten for teknisk vedlikehold. Disse Et typisk driftsmønster for fartøyene under den kalde krigen var: Hvis det f.eks. var fem fartøyer i en klasse var ett fartøy under teknisk vedlikehold, ett under oppøving av besetning, og tre fartøyer avgitt kampklare til operativ myndighet.

I følge den velskrevne rapporten "Forsvarspolitikken ved et veiskille" 2013 skrevet av Nils Holme er det kun 1-2 av de 5 nye fregattene (som kostet ca 20 milliarder) som er tilgjengelig for oppdrag av varighet utover noen måneder. Forholdene er ikke vesentlig forskjellig for de øvrige fartøysklassene, som enten er under innfasing (kystkorvettene) eller undergår omfattende fornyelser. Det er et misforhold mellom ambisjonen og investeringene (antall fartøyer), og faktisk tilgjengelig kapasitet.

Aftenposten skrev i en artikkel 26. oktober 2012 at "Riksrevisjonen konstaterer at deler av den splitter nye marinen mangler nødvendig kampkraft, og at "uønsket personellavgang" og "omfattende kompetanseflukt" er en årsak til dette". Hvilke konsekvenser får da investeringen i et nytt logistikkfartøy, som blir forsvarets største skip? Det paradoksale er altså at et nytt logistikkskip, som skal kunne føre til at freggatene kan være lengre på sjøen, kan føre til føre færre driftsdøgn pga. økte driftskostnader. Hva hjelper det med en moderne marine hvis den ikke er operativ?

Nordic Logistics Collaboration Stalls

Efforts at crossborder collaboration to improve efficiencies and cut costs of Nordic military logistics are stalled as recent initiatives have failed to produce expected results.

NORDEFCO, the Nordic Defense Cooperation agency, following a military chiefs meeting here May 12-14, found that many of the cooperation proposals investigated did not meet established cost and efficiency criteria.

Les mer på DefenceNews sine nettsider HER 

Link til NORDEFCO HER

Vurderinger av den største militærøvelsen de siste 40 årene

Den svenske bloggeren "jägarchefen" har kommet med en meget god vurdering av den store millitærøvelsen  som overraskende ble iverksatt i Russland i forrige uke. "Jägarchefen" har bl.a. kommentert øvelsen på følgende måte:



"Att man skall se beredskapskontrollen som ett politiskt budskap det tror jag. Sen vem det kan vara riktat mot skall jag låta vara osagt för det kan vara omvärlden som helhet. Att man vill visa att man återfått militär styrka igen och bör räknas som en global aktör. Det kan givetvis även vara för att visa en eller ett antal nationer inom regionen att man snabbt kan mobilisera stora styrkor. Ryssarna själva känner av en hotbild inom regionen sannt eller falskt skall jag låta vara osagt för det är ens egen omvärlds bild som formar det.

Skall man nu gå på den allmänna rapporteringen så verkar denna övningen har fungerat mycket bra. Likväl som President Vladimir Putin sa med beröm godkänt. Det man måste ha klart för sig är storheten i den här övningen. Nu tror jag personligen inte att det var 160,000 man igång samtidigt men någonstans kring 100 - 120,000 kan det sannolikt varit. Trots det är detta ofantligt stora mängder trupp som övas samtidigt. Att starta det från noll och få allt att fungera mer eller mindre under 24 timmar är god förmåga i mina ögon, jag skall inte säga hög men mycket god är den.
 
Det man skall ha klart för sig är dock att materielmässigt ligger de fortfarande till del i lä jämfört med västerländska stridskrafter. Men västerländska stridskrafter kan ha världens bästa ledningssystem, underrättelsesystem o dyl för att kunna gå mot motståndarens svagheter för att vinna striden, men har man inte tillräcklig mängd stridskrafter så spelar det ingen roll. Ryssland har mängden och de håller även på att med kraft modernisera sin materiel. Får de ordning på sin materiel enligt tidsplan kommer de ha en hög förmåga inom 3-6 år".

 --------------------------------

"Sammantaget Rysslands väpnade styrkor har ej en låg nivå som vissa vill påskina. De har en god förmåga att lösa uppgifter inom samtliga arenor är min uppfattning, vilket denna övning mer än väl har bevisat, att hävda annat är att i mina ögon vara naiv och blunda för sanning. Men de har ej en hög nivå.

Utvecklingen i Ryssland är mycket oroande. Man underkuvar opposition på olika sätt, man inför lagstiftningar som skall minska utländska icke statliga organisationer möjlighet till att få en demokratisk utveckling inom landet. Oppositionella fängslas, oftast på lösa grunder. Man väljer att skära ned på vård, skola och omsorg markant, man riskerar även den intellektuella utvecklingen i landet med neddragningarna allt för att accelerera den militära upprustningen. Detta är indikatorer man ej kan blunda för, framför allt den demokratiska utvecklingen.

Jag hävdar återigen, vi riskerar inte att bli utsatt för ett väpnat angrepp av Ryssland, men vi måste seriöst börja se över vår vart vi står och det måste gå snabbt. För vi är en randstat till en stormakt och har vi inte en egen stabil säkerhetsstruktur så kommer vi för eller senare vara tvungen att vika oss i frågor som vi ej bör vika oss i".

Les hele vurderingen i bloggen til "jägarchefen" HER

USA reduserer Norges utdanningskvote av jagerpiloter

De nye F-35 jagerflyene og dagens F-16 flåte rammes når USA reduserer Norges årlige utdanningskvote fra seks til to piloter. Med tanke på at kun 15-16 F-16 i dag er teknisk tilgjengelig til enhvert tid for Luftforsvaret vil en ytterligere reduksjon ha store konsekvenser for beredskapen i forsvaret (se blogginnlegg: Hva kan vi bruke det norske forsvaret til).

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen har uttalt at uten et kampflyvåpen er resten av forsvaret langt på vei verdiløst. Nå risikerer kampflyvåpenet å bli kraftig svekket, som følge av at USA reduserer Norges kvote for opplæring på F-16 og i sin tur F-35 fra seks til to piloter årlig.

Det er ikke minst økonomi som gjør at USA kutter i kvoten, men også at andre land som Irak og Japan har fått økt prioritet. Irak har kjøpt F-16 og får utdanning i USA, mens Japan, som normalt utdanner egne piloter fikk ødelagt viktige baser under Tsunamien.

Les mer i Aftenposten HER.

Hva kan vi bruke det norske forsvaret til?

Nils Holme hevder i en utredning han har gjort på oppdrag fra tenketanken Civita hevder at Norge årlig bruker titalls milliarder kroner på et forsvar hverken politikere eller folk flest aner hva er i stand til å utrette. Holme har god kjennskap til det norske forsvaret, han har bl.a. fra 1993 til 2001 vært  administrerende direktør for Forsvarets forskningsinstitutt.

I rapporten "Forsvarspolitikken ved et veiskille" som ble publisert i april i år påpeker han at det ikke finnes noen sammenheng mellom:

• De offisielle oppgavene til forsvaret
• Avdelingene og våpnene
• Den faktiske stridsevnen og evnen til utholdenhet. 

I løpet av de siste tyve årene har Forsvaret gjennomgått en omfattende strukturerendring. Et stort, mobiliseringsbasert forsvar som tidligere kunne stille 12 brigader er blitt omstilt til et lite, men stående innsatsforsvar. I rapporten pekes det på at omstillingen har vært preget av en betydelig økonomisk ubalanse. De vedtatte planene har i utgangspunktet vært underbudsjettert, og bevilgningene har ikke alltid blitt fulgt opp som forutsatt.

Fordi planleggingen har skjedd på sviktende økonomiske premisser, har Forsvaret stadig måttet reduseres mer enn planlagt. Saldering har stort sett skjedd ved en reduksjon i avdelingsstrukturen, men dette har ofte skjedd etter betydelige investeringer i avdelinger, materiell og tjenestesteder som blir nedlagt. Dermed har det blitt mindre midler til til å løse forsvarets oppgaver enn det ville hatt med en bedre balanse mellom planlagt struktur og bevilgninger. Kjernen i rapporten er at svak planlegging har redusert ressursutnyttelsen. Forsvarets evne til innsats har dermed blitt lavere enn det den nominelle styrken og bevilgningene skulle tilsi.


Rapporten peker blant annet på følgende svakheter ved dagens Forsvar:


Økonomi:

• I dag er forsvarsbudsjettet 42 milliarder men dette inkluderer arealleie for Forsvarets anlegg som ble innført i 2011. Den utgjør snaut 4 mrd kroner som føres til inntekt for staten på en annen post i forsvarsbudsjettet, slik at den faktiske bevilgningen til forsvarsformål er 42‐4=38 mrd. Imidlertid refereres det nå konsekvent til utgiftsbudsjettet som uttrykk for vår "satsing" på forsvar, ‐ også i innberetningene til NATO.

Øvelser:

• Norge gjennomfører ikke store øvelser på det vi må gjøre om situasjoner skulle oppstå. Det er mye bra med Cold Response som er Norges største øvelse, og gjennomføres hvert annet år. Det vi ikke øver på er å forflytte kapasiteter til de områdene som truselvurderingene sier er de mest aktuelle for at situasjoner skal oppstå. Nemlig kysten av Nord-Troms og Finnmark.

Hæren: 

• Hærens kampkraft er samlet i tre bataljoner, en i Sør-Norge og to i Nord-Norge. Den førstnevnte, Telemark bataljon, er oppsatt med vervede og stadig tilgjengelig for operasjoner i utlandet i større eller mindre omfang. De to bataljonene i nord utgjør kjernen i landforsvaret der. De er basert på vernepliktig personell. Etter innkalling kreves 9 måneders opplæring før bataljonen er fullt operativ. Med 12 måneders tjenestetid for de vernepliktige gir dette 3 måneder tilgjengelighet for kampoppdrag. Med to slike bataljoner og tidsforskjøvet innkalling blir Hærens reelle kapasitet for eventuelle krevende oppdrag en bataljon i til sammen seks måneder av året.

Sjøforsvaret:

• Marinen har gjennomgått en gjennomgripende fornyelse med nybygging av fregatter og missilbærende kystkorvetter, og oppgraderinger av de øvrige fartøysklassene. Fartøyene er meget slagkraftige.Imidlertid er tilgjengeligheten for oppdrag så begrenset at det fremstår en kraftig ubalanse mellom investeringene i fartøyene og den reelle evnen til innsats. De samlede fregatt investeringen har for eksempel vært omkring 20 mrd kroner for fem fartøyer og tilhørende installasjoner. Men budsjettet tillater bare planlegging for tre besetninger.

Luftforsvaret:

• Luftforsvaret har 57 stk kampfly av typen F-16, - oppgraderte og moderne. Av denne flåten var det i 2010 bare 15-16 stk teknisk tilgjengelig.Spørsmål må reises om denne driftsprofilen speiler et rimelig forhold mellom investeringene i fly og faktisk tilgjengelig kapasitet for innsats. Et annet forhold gjelder ammunisjon. Det er opplyst at fire F-16 i meget aktiv innsats i Libya i løpet av noen uker tømte Norges beholdning av presisjonsstyrte bomber.

Heimevernet:

• HV øver mer nå enn tidligere på 2000-tallet. Men mangler fortsatt penger til å utruste HV-soldater, og penger til å utdanne det nødvendige befal.

 

Kapasitetsplanlegging fremfor strukturplanlegging

Hvorfor blir det slik som ovenfor? I rapporten peker en på at noe av årsakene ligger i praktiske forhold som relativt lett kan korrigeres dersom politikerne bestemmer seg for det. De har med kriteriene for planleggingen å gjøre.

Jeg siterer fra side 4 i rapporten:
"Så lenge Forsvaret ikke utfordres i de oppgavene organisasjonen er dimensjonert for å håndtere, det vil si militære anslag mot Norge, får offentligheten aldri klare bevis for resultatene av forsvarspolitikken. På andre politikkområder ser vi hvordan løpende statistikk og person‐fokuserte reportasjer gir grunnlag for debatt og engasjement. Det gjelder håndteringen av asylsøknader, behandlingskøer i helsevesenet, kunnskapsundersøkelser i skolen, togforsinkelser, og så videre. Blir misforholdene tydelige nok, følger politisk engasjement for endret forvaltningspraksis, kanskje utskiftninger i de ansvarliges rekker, og kanskje også budsjettøkninger. Med Forsvaret erdet annerledes. Fordi bare en liten del av Forsvarets oppgaver ivaretas løpende i fredstid, kan svikt og mangler få et omfang som er ødeleggende for evnen til å løse de mer krevende oppgavene, uten at disse virkningene blir åpenbare for utenforstående. Om alvorlige mangler blir påpekt av Riksrevisjonen eller andre med innsikt, slår opinionen og politikerne seg til ro med offisielle forklaringer om at virkningene av manglene egentlig er overdrevet, og at de i alle fall er forbigående fordi det foreligger planer for forbedring. Så lenge virkeligheten ikke slår tilbake, vil Forsvarets evne til å løse sine oppgaver stadig relateres til planer for fremtiden, ikke til den foreliggende situasjon. Slik får oppfyllelsen av planene karakter av en evig marsj mot regnbuens fot.

Mangel på tilbakemelding fra virkeligheten gjelder også for Forsvarets kanskje viktigste funksjon, som er å avverge maktbruk mot oss. Vi kan glede oss over at trusler og maktbruk ikke inntreffer, men vi kan ikke vite hvilken rolle vårt forsvar spiller for andre staters politikk overfor oss.

Disse forholdene representerer en særlig utfordring i en tid hvor den politiske dagsorden i stor grad drives av slående hendelser som rapporteres i mediene. Men som vi skal se finnes det praktiske tiltak som relativt enkelt kan bringe bedre orden i forsvarsplanleggingen, vekk fra dagens virkelighetsflukt".

For å komme bort fra denne evige marsj mot regnbuens slutt foreslår en i rapporten en ny tilnærming i forsvarsplanleggingen hvor en i større grad vektlegger kapasitetsplanlegging fremfor dagens strukturplanlegging.

En slik kapasitetsplanlegging vil innebære at en i grove trekk spesifiserer Forsvarets hovedoppgaver i fred, krise og krig hvilke styrker som kan stilles. Og videre, spesifisere med hvilken varslingstid styrkene kan stilles, og hvilken utholdenhet de kan forutsettes å ha. Foruten at bevilgningene da kobles politisk direkte til Forsvarets evne og oppgaveløsing, vil en slik fremgangsmåte også innebære fordeler i planleggingen. Med fokus på utførende evne snarere enn nominell styrkestruktur vil planleggerne få incentiver til analyser for best mulig ressursutnyttelse. Hva gir størst tilgjengelighet for oppdrag, fem fregatter med tre besetninger eller 3‐4 fregatter med kanskje 4‐5 besetninger? Hva med forholdet mellom maksimal innsats i fred, og evne og utholdenhet i mer krevende krigsoperasjoner? La politikerne velge på grunnlag av belyste alternativer ogforsvarssjefens tilrådning.

Noe av debatten i ettertid

På bakgrunn av rapporten ovenfor har forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i Aftenposten 8.mai uttalt følgende "Vi har i dag et solid og effektivt forsvar som ivaretar sine oppgaver i fredstid hjemme og ute". Interessant at forsvarsministeren uttaler at vi har et forsvar som løser sine oppgaver i fredstid. 

Tidlige forsvarssjef Sverre Diesen støtter i følge Aftenposten 3.mai innholdet i rapporten. Han bekrefter at det er et gap mellom Forsvarets reelle stridsevne og den på papiret - som Forsvarsdepartementet forteller om.

Ute, hjemme eller begge deler? – en sammenlikning av norsk, svensk og dansk forsvarsstruktur

Denne rapporten som Forsvarets forskningsinstitutt utga for 1 1/2 år siden sammenlikner utviklingen i forsvarssektoren i Norge, Sverige og Danmark. Den viser hvordan de tre landene prioriterer utenlandsoperasjoner mot innenlands forsvar, og hvordan forsvarspolitikken/ - strukturen har forandret seg i de senere årene. Et viktig kjennetegn er at alle de skandinaviske landene har gjennomført en massiv volumreduksjon på hærsiden. I Sverige er hæren blitt redusert med 93 % i tidsrommet 1990-2010, de tilsvarende tallene for Norge og Danmark er på 92 % og 82 %.

Rapporten påpeker at forsvaret under den kalde krigen var temmelig lik i de tre landene. Men spesielt de siste ti årene  er det blitt store forskjeller. Danmark prioriterer utenlandsoperasjoner over hjemmeoppgaver og forandrer forsvaret deretter. Norge vektlegger nordområdene og prioriterer hjemmeforsvaret. Sverige jobber for en mellomløsning og prøver å gjøre begge deler på en gang.

I alle tre land blir forsvaret endret til et innsatsforsvar med færre, mer profesjonelle og tilgjengelige soldater. Tungt materiell erstattes med lettere, mobilt materiell. Bak endringene ligger både sterk kostnadsvekst og endrede sikkerhetspolitiske vurderinger. I stedet for å vurdere årsakene til utviklingen kartlegger rapporten konsekvensene, det som faktisk har skjedd de siste årene i Norge, Sverige og Danmark.

Les mer i rapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt 2011: Ute, hjemme eller begge deler? – en sammenlikning av norsk, svensk og dansk forsvarsstruktur

The Future of U.S. Bases in Europe: A View from America

Today, only 64,000 U.S. troops remain permanently based in Europe, and the number of sites has been reduced by 85 percent from the Cold War high. So what is the future of these forces? Depending on where you are, or what your security concerns and force drivers are, it is not looking good.

Luke Coffey is the Margaret Thatcher Fellow in the Margaret Thatcher Center for Freedom, a division of the Kathryn and Shelby Cullom Davis Institute for International Studies, at The Heritage Foundation. He delivered this lecture at the Baltic Defense College in Tartu, Estonia.

Les hele foredraget HER

Den største millitærøvelsen siden 1967

160 000 russiske soldater deltar akkurat nå i det som er verdens største militærøvelse siden 1967. Øvelsen er den nest største etter 2.verdenskrig, og er den tredje større russiske beredskapsøvelsen i inneværende år. Den pågående øvelsen inkluderer flytting av panserdivisjoner 3000 km på jernbane, for å bli innsatt på Sakhalin-øyene, der en innen 48 timer etter øvelsen start overførte en "Airborne" divisjon med stridsvogner og artilleri for å forsvaret øyen.

Det var president Vladimir Putin selv som fredag (i henhold til RIA Novosti) beordrede en umiddelbar militærøvelse i det østre militærdistriktet. Den pågående øvelsen i det østre militærdistriktet involverer hele

• 160.000 menn
• 1.000 stridsvogner
• 130 jagerfly
• 70 marinefartøy

Hensikten med øvelsen er å kontrollere beredskapen til avdelingene og hvordan de løser sine oppgaver. Øvelsen skal i følge media vare til 20. juli.

Det som er oppsiktsvekkende med øvelsen foruten om omfanget, er at den gjennomføres umiddelbart. Det som i tillegg er forunderlig er at gigantøvelsen ikke har fått noen dekning i norske aviser. I den svenske avisa DN uttaler Arkady Moshes (programdirektör för forskningsprogrammet EU:s östra grannskap och Ryssland vid Utrikespolitiska institutet i Helsingfors) at en lignende øvelse i den den vestlige delen av Russland ville ha ført til frykt for krig.

I følge Svenska Dagbladet skal en lignende øvelse gjennomføres i det vestlige militærdistriktet til høsten, vi får se om dette blir registrert av norsk media.

• Les mer om øvelsen sammenlignet med andre historiske øvelser på bloggen Cornucopia? her 
• Les mer interessante betrakninger om øvelsen på bloggen Wiseman's Wisdoms her
• Les mer om øvelsen i Svenska Dagbladet her 
• Les mer om øvelsen i den svenske avisa DN her
• Svensk Radio diskuterer hvilke konsekvenser øvelsen har for det svenske forsvaret her

Russland misunnelig på NSA

Lekkasjene til Edward Snowden om den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSAs massive datafangst fra tele- og nettrafikk har gjort inntrykk i Russland. Ville ikke verden vært enda tryggere om KGBs etterfølger FSB (Федеральная служба безопасности) fikk tilsvarende tilgang til trafikkdata og meldingsinnhold?

Les mer på Digi.no her