Finsk advokat arrestert i Moskva

Den finske advokat, Kari Silvennoinen, ble arrestert når han ankom flyplassen i Moskva 27. september. Russiske myndigheter ga ingen grunn for arrestasjonen. 

Silvennoinen sa at han hadde fløyet til Moskva fra Helsinki for å delta på et forretningsmøte, og at papirene hans var i orden. Silvennoinen tror at årsaken til arrestasjonen er at han har skrevet to bøker, "The Soviet Guilt" og "Soviet War Crimes Against Finland", som er svært kritisk til Sovjetunionens rolle i europeisk historie.

Kari Silvennoinen ble holdt uten mat og vann i 14 timer. Den finske ambassaden klarte å få inn frokost til han rundt kl 10 på lørdag. Grensemyndighetene ved Moskvas Sheremetyevo Airport informert Mr Silvennoinen russiske samarbeidspartner, Vasily Davydov, at de ville slippe Mr Silvennoinen og eskortere ham på en Aeroflot fly til Helsinki. De insisterte på at Mr Silvennoinen ikke var blitt arrestert. 

Da flyet landet i Helsinki, ble Silvennoinen bedt om å vente til de andre passasjerene hadde gått ut av flyet. Han fikk mistanke om at noe ikke var riktig, og bestemte seg for å forlate flyet med resten av passsjerene. Når han forsøkte å forlate flyet tok de ansatte på Aeroflot å holde han fast, men han greide å rive seg løs.

Han fortalte de finske grensevaktene at han hadde rømt fra Aeroflot flyet og at mannskapet  fremdeles hadde passet hans. Grensevakter gikk inn i flyet og fikk hentet passet. De syns hele hendelsen var "meget spesiell."

Les mer om hendelsen her:

• FINROSUM 
• Hufvudstadsbladet

Russisk marineinfanteri øver tett inntil den norske grensen

Det pågår i disse dager en større russiske øvelse med 2500 soldater tett inntil den norske grensen. Det skriver den  svenske bloggeren bresjnevs blogg og den russiske avisen Ria Novostoi i dag 24.september. Øvelsen er i sin sluttfase, og innbefatter i tillegg til 2500 soldater, 50 stridsvogner, 20 jagerfly/helikopter og 20 orlogsfartøy.

Øvelsesområdet forsvares av tropper fra Nordflåten, som er forsterket av styrker fra VDV. De sistnevnte styrkene er blitt flydd inn fra sentrale deler av Russland, og sluppet ut i fallskjerm tett inntill den norske grensen. Landstigningen av marineinfanteristene foregår på halvøyen mellom Fiskerhalvøya og fastlandet, se rød pil på bildet ovenfor.

Øvelsen inntill norske grensen er en del av en større russisk øvelse - Zapad 2013 - som i følge bloggen Bresnevs blogg inbefatter ca. 44 000 mann i de vestlige delene av Russland.

Øvelse Zapad 2013 er omtalt i en rekke aviser og medier. Se noen av omtalene nedenfor:

• Bresjnevs blogg: Zapad-2013 24.9: marininfanteriet landstiger nära norska gränsen
• Bresjnevs blogg 19.9: Luftlandsättning nära norska gränsen den 24 september
• Smålandsposten 23.9: Putin spänner musklerna
• Nordlys 20.9: 300 russere skal øve på krig ved norskegrensen
• The Lithuania Tribune 20.9: Lithuanian Defence Minister should search for Zapad 2013 info online
• Expressen 20.9: Nära 13 000 soldater deltar i militärövning
• Svenska Dagbladet: Här spionerar Ryssland på Sverige
• Bloomberg 20.9: Russian War Games on Baltic Border Spark Security Fears
• Ria Novosti 20.9: Russian Aircraft Carrier to Take Part in Barents Sea Drills
• Bloggen Jägerchefen 18.8: Prolog till Zapad'13
• Blogg Anders G. Johansson 17.9: Björnen sover inte.

Norske spesialstyrker skulle slå til mot russiske fartøy i hemmelig aksjon

Snart åtte år etter at en militær krisesituasjon oppsto mellom Russland og Norge, publiserte TV2 tidligere i høst hva som skjedde da norske spesialstyrker i oktober 2005 i all hemmelighet sto klare til å bordre russiske fartøy som hadde drevet ulovlig fiske i norsk territorialfarvann ved Bjørnøya.

Den offisielle versjonen av dramaet som utspant seg var at 20 norske politifolk var på vei med helikopter «for å sette hardt mot hardt». 

Men i virkeligheten var det en langt større styrke fra Forsvarets spesialkommando (FSK) som ble sendt nordover.
 
Daværende sysselmann på Svalbard, Per Sefland, bekrefter i dag hendelsen, men ønsker ikke å si noe om hvorfor norske myndigheter fortalte offentligheten at det var politifolk som ble brukt.
 

Sendte 70 spesialsoldater nordover

 

Den militære aksjonen fant sted bare få dager etter at den russiske tråleren «Elektron» hadde stukket av fra den norske Kystvakten med to norske fiskeriinspektører ombord.

Kapteinen på omlastingsskipet «Dimitrij Prokramovitsj» ville ikke etterkomme Kystvaktens ordre om å følge med til Tromsø, og Forsvarets fellesoperative hovedkvarter i Stavanger ga Hærens jegerkommando (HJK) på Rena ordre om å etablere en kommandogruppe og en bordingsstyrke. Sjefen for HJK anbefalte at FSK måtte settes inn for oppdraget.

Dagen etter at en styrke på 70 spesialsoldater ble fløyet opp til Banak flystasjon i Finnmark, ble situasjonen tilspisset: Russerne nektet å betale bøtene som daværende sysselmann Sefland hadde skrevet ut for det ulovlige fisket, og hevdet at de hadde fått instrukser om å forholde seg til russisk lov i området.

På norsk side ble saken betraktet som prinsipielt viktig fordi det dreide seg om å håndheve suverene rettigheter i Svalbards territorialfarvann, men samtidig var Forsvarets landsdelskommando på Reitan utenfor Bodø klar over at den russiske Nordflåten kunne gripe inn militært.

Spesialstyrkene fikk deretter beskjed om å ta seg til Bjørnøya med ett av Kystvaktens skip, og det høyst sensitive oppdraget måtte godkjennes av Forsvarsdepartementet, som understreket at det ikke skulle nevnes med ett eneste ord at FSK var involvert.

Da Sysselmannen gjorde det klart at han ikke ville beordre en bevæpnet militæraksjon mot de russiske fartøyene, ble de 70 spesialsoldatene sendt tilbake til Rena fra kystvaktskipet og Banak. Og to dager senere løste situasjonen seg ved at rederiene til de russiske fartøyene stilte økonomisk sikkerhet, og de kunne forlate området.


Hendelsen er omtalt på TV2 sine nettsider HER  

Russisk millitær øvelse ved norskegrensen og svensk militærøvelse i Finnmark

I følge avisa Nordlys skal fallskjermjegerne hopper rett inn i "krigen", og et transportfly skal frakte biler og våpen til basen. 300 russiske fallskjermjegere skal øve seg på krig 3 mil fra norskegrensen. De skal kjempe mot «terrorister» i området.

Forsvaret i Norge er fullt klar over øvelsen, som russerne har kalt Zapad.

- Dette er en årlig øvelse, på lik linje med at norske styrker øver jevnlig. Det var varslet i god tid, og vi har ingen betenkeligheter til dette, forteller Oberstløytnant og presse og informasjonsoffiser ved forsvarets operative hovedkvarter, Ivar Moen.

Han forteller at temaet er anti-terror, og at hele det russisk-vestlige militærdistriktet kommer til å delta i øvelsen.

- Det er spennende at de øver så nært Norge, men det er en helt normal trening. Hovedhensikten er å trene på anti-terror mot en nasjon, og det blir spennende, sier Moen.

- Men Norge skal ikke delta i øvelsen, og de har ikke anledning til å bevege seg over norskegrensen, presiserer han.

Øvelsen er omtalt i avisen Ria Novosti 18.september, og i den svenske bloggen Brezjnev's Blog 19. september.

Mens svensker øver på krig i Finnmark

Avisen Finnmark Dagblad skriver 20.9 at det svenske forsvaret øver i Finnmark i neste uke.

Den svenske jegerbataljonen er allerede på plass på Porsangmoen, og tidlig i neste uke ankommer hovedstyrken.

– Hovedstyrken kommer med fly fra sverige mandag 23.9, laster om og flyr inn i skytefeltet. Der vil de forberede et angrep som skal gjennomføres tirsdag rundt lunsj. I dette tidsrommet vil det være mye flyaktivitet over skytefeltet, forteller Gorm Gunleiksrud ved Alliert treningssenter på Porsangmoen.

Øvelsen i luften vil foregå med norske F-16-fly og svenske Saab JAS 39 Gripen.

Norske jagerfly hastesendt på skarpt oppdrag i Nord-Norge

Avisa Nordlys i Tromsø skriver i  kveld (19.september) at norske jagerfly ble hastesendt ut på skarp oppdrag over Troms i ettermiddag. Formålet var trolig å avskjære russiske fly. Flyene brøt lydmuren og rystelsen kunne høres over store avstander.

Like etter klokken 15.00 kunne befolkningen i Sør-Troms og deler av Nordland høre flere skarpe smell som skyldtes at de norske jagerfly som brøt lydmuren. 

Presse- og informasjonsoffiser kaptein Brynjar Stordal i Luftforsvaret bekrefter at det var jagerfly fra Bodø som har forårsaket hendelsen.

- Fly fra QRA-enheten (Quick Reaction Alert) ble scramblet for et skarpt oppdrag, underveis passerte de over Troms på vei til oppdraget. Disse hadde fått tillatelse til å bryte lydmuren. 

 - Jeg kan dessverre ikke kommentere hva som var bakgrunnen for dette spesifikke oppdraget på det nåværende tidspunktet, sier han.

Oppdraget hadde ifølge kapteinen ingen sammenheng med den pågående militærøvelsen Arctic Challenge.

Les mer i avisa Nordlys HER

24 russiske fly identifisert i år av det norske forsvaret

Til nå i år har Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) identifisert 24 russiske fly. Av disse har forsvaret "scramblet" 15 av flyene, det vil si foretatt utrykning med norske beredskapsfly

I følge FOH er dette et lavere antall enn første halvår 2012, men et høyere antall enn siste halvår 2012. Aktiviteten varierer mye gjennom året, og det er ikke grunnlag for å si noe foreløpig om dette representerer en økning eller nedgang i forhold til foregående år.

På 1980-tallet var det opp mot 500 til 600 identifiseringer årlig. Da Sovjetunionen ble oppløst falt tallet drastisk, og ved årtusenskiftet ble det kun identifisert tre-fem fly årlig. I 2007 økte antall utrykninger med 260 prosent og antall identifiseringer 530 prosent fra året før.

I følge FOH har en del av de russiske flyene de siste gått lengre mot nord enn tidligere, slik at de ikke har blitt identifisert av norske fly. Mye av årsaken til færre identifiseringer og utflyginger skyldes en endret basestruktur i Russland, hvor eskortefly, som tidligere fulgte bombefly og tankfly til nord av Finnmark nå snur før de passerer 30 grader øst, uttales det fra FOH

I fjor ble det ble gjort 41 utrykninger og 71 identifiseringer, noe som er på nivå med 2007-2009.

Økningen har skjedd parallelt med daværende president Putins signaler sommeren 2007 om at man skulle øke den internasjonale tilstedeværelsen. Dette førte til en sterk økning i russisk flyaktivitet sensommeren og høsten 2007. Aktiviteten stabiliserte seg i 2008 og det har vært den samme aktivitet i nærområdene til Norge også i 2009, 2010 og 2011 uten at dette kan leses direkte av antallet identifiserte fly.

FOH ser at det er et godt treningsnivå, og det gjennomføres til dels kompliserte flyoperasjoner over store avstander – for eksempel strategiske flyvninger fra Engels-basen ved Saratov nesten nede ved Kasakhstan, opp gjennom nordvest-Russland til Kolahalvøya, forbi norskekysten og ned i Nordsjøen. Under slike flyvninger er det nødvendig med luft-til-luft-tanking på grunn av de store avstandene.

Antall identifiseringer av russiske fly.

• 2012: 71 russiske fly identifisert
• 2011: 48 russiske fly identifisert
• 2010: 37 russiske fly identifisert
• 2009: 77 russiske fly identifisert
• 2008: 87 russiske fly identifisert
• 2007: 88 russiske fly identifisert
• 2006: 14 russiske fly identifisert
• 2005: 23 russiske fly identifisert
• 2004: 11 russiske fly identifisert
• 2003: 22 russiske fly identifisert
• 2002: 10 russiske fly identifisert

Kilder.  

• Avisa Nordland 25. juli 2013  
• VG 25.7.12 
• Agderposten 17.1.2012
• NRK 8.1. 2009 

Nytt logistikkskip til 1,3 milliarder kroner

På forsommeren sende forsvarsdepartementet ut en pressemelding om at det er inngått en kontrakt med et Sør-Koreansk skipsverft om bygging at et nytt logistikkskip. Det nye logistikkskipet blir det største marinefartøyet i Norge – nesten fem ganger større enn fregattene det skal forsyne. Det nye logistikkskipet erstatter logistikkskipene KNM Valkyrien og KNM Tyr (de to fartøyene har ikke evnen til å gi drivstoffforsyninger til marinefartøy på sjøen), og vil være på 26.000 tonn, 170 meter langt og ha en grunnbesetning på 43.

I tillegg er det rom for en tilleggsbesetning på 116 personer pluss 48 pasienter når det brukes som hospitalskip. Skipet skal ha stor lastekapasitet, både for drivstoff og andre forsyninger. Conteinere, kraner og helikopterdekk skal sørge for lasting og lossing, og skipet skal ha rekkevidde på 10.000 nautiske mil, kan skipe seile bokstavelig talt halve jorden rundt før det må til kai.

Det nye fartøyet skal levers i oktober 2016, og planen er at det skal være i operativ drift etter en testperiode på ett år.  Kontrakten på det nye skipet er på 1,3 milliarder norske kroner. Logistikkskipet er viktig ikke minst med tanke på at de fem nye fregattene som sjøforsvaret har investert i må etterfylle drivstoff etter 5-6 dager.

Marinen har de siste årene gjennomført en fornyelse av alle fartøysklassen, og vil bestå av 5 fregatter, 6 undervannsbåter, 6 kystkorvetter, 6 mineryddingsfartøyer og 1 logistikkfartøy. Kvalitativt er marinens fartøyer på høye med de beste tilsvarende båter internasjonalt. Antallet fartøyer er imidlertid blitt vesentlig redusert, samtidig som kapasiteten til det enkelte fartøy er sterkt forbedret. Problemet er at det lave antallet fartøyer begrenser omfanget av operasjoner som kan dekkes.

Driftsbudsjettet til marinen setter også en viktig begrensninger på fartøyenes tilgjengelighet. Den driftsprofilen en hadde under den den kalde krigen er i dag forlatt. Eksempelvis tre besetninger for hver fregatt. For å holde én fregatt kontinuerlig i operativ tjeneste, kreves det to besetninger. Den tredje besetningen vil være under oppøving, men tidvis tilgjengelig for oppdrag.

Fartøyenes tilgjengeligheten er også begrenset av antallet besetninger, men også av kapasiteten for teknisk vedlikehold. Disse Et typisk driftsmønster for fartøyene under den kalde krigen var: Hvis det f.eks. var fem fartøyer i en klasse var ett fartøy under teknisk vedlikehold, ett under oppøving av besetning, og tre fartøyer avgitt kampklare til operativ myndighet.

I følge den velskrevne rapporten "Forsvarspolitikken ved et veiskille" 2013 skrevet av Nils Holme er det kun 1-2 av de 5 nye fregattene (som kostet ca 20 milliarder) som er tilgjengelig for oppdrag av varighet utover noen måneder. Forholdene er ikke vesentlig forskjellig for de øvrige fartøysklassene, som enten er under innfasing (kystkorvettene) eller undergår omfattende fornyelser. Det er et misforhold mellom ambisjonen og investeringene (antall fartøyer), og faktisk tilgjengelig kapasitet.

Aftenposten skrev i en artikkel 26. oktober 2012 at "Riksrevisjonen konstaterer at deler av den splitter nye marinen mangler nødvendig kampkraft, og at "uønsket personellavgang" og "omfattende kompetanseflukt" er en årsak til dette". Hvilke konsekvenser får da investeringen i et nytt logistikkfartøy, som blir forsvarets største skip? Det paradoksale er altså at et nytt logistikkskip, som skal kunne føre til at freggatene kan være lengre på sjøen, kan føre til føre færre driftsdøgn pga. økte driftskostnader. Hva hjelper det med en moderne marine hvis den ikke er operativ?

Nordic Logistics Collaboration Stalls

Efforts at crossborder collaboration to improve efficiencies and cut costs of Nordic military logistics are stalled as recent initiatives have failed to produce expected results.

NORDEFCO, the Nordic Defense Cooperation agency, following a military chiefs meeting here May 12-14, found that many of the cooperation proposals investigated did not meet established cost and efficiency criteria.

Les mer på DefenceNews sine nettsider HER 

Link til NORDEFCO HER

Vurderinger av den største militærøvelsen de siste 40 årene

Den svenske bloggeren "jägarchefen" har kommet med en meget god vurdering av den store millitærøvelsen  som overraskende ble iverksatt i Russland i forrige uke. "Jägarchefen" har bl.a. kommentert øvelsen på følgende måte:



"Att man skall se beredskapskontrollen som ett politiskt budskap det tror jag. Sen vem det kan vara riktat mot skall jag låta vara osagt för det kan vara omvärlden som helhet. Att man vill visa att man återfått militär styrka igen och bör räknas som en global aktör. Det kan givetvis även vara för att visa en eller ett antal nationer inom regionen att man snabbt kan mobilisera stora styrkor. Ryssarna själva känner av en hotbild inom regionen sannt eller falskt skall jag låta vara osagt för det är ens egen omvärlds bild som formar det.

Skall man nu gå på den allmänna rapporteringen så verkar denna övningen har fungerat mycket bra. Likväl som President Vladimir Putin sa med beröm godkänt. Det man måste ha klart för sig är storheten i den här övningen. Nu tror jag personligen inte att det var 160,000 man igång samtidigt men någonstans kring 100 - 120,000 kan det sannolikt varit. Trots det är detta ofantligt stora mängder trupp som övas samtidigt. Att starta det från noll och få allt att fungera mer eller mindre under 24 timmar är god förmåga i mina ögon, jag skall inte säga hög men mycket god är den.
 
Det man skall ha klart för sig är dock att materielmässigt ligger de fortfarande till del i lä jämfört med västerländska stridskrafter. Men västerländska stridskrafter kan ha världens bästa ledningssystem, underrättelsesystem o dyl för att kunna gå mot motståndarens svagheter för att vinna striden, men har man inte tillräcklig mängd stridskrafter så spelar det ingen roll. Ryssland har mängden och de håller även på att med kraft modernisera sin materiel. Får de ordning på sin materiel enligt tidsplan kommer de ha en hög förmåga inom 3-6 år".

 --------------------------------

"Sammantaget Rysslands väpnade styrkor har ej en låg nivå som vissa vill påskina. De har en god förmåga att lösa uppgifter inom samtliga arenor är min uppfattning, vilket denna övning mer än väl har bevisat, att hävda annat är att i mina ögon vara naiv och blunda för sanning. Men de har ej en hög nivå.

Utvecklingen i Ryssland är mycket oroande. Man underkuvar opposition på olika sätt, man inför lagstiftningar som skall minska utländska icke statliga organisationer möjlighet till att få en demokratisk utveckling inom landet. Oppositionella fängslas, oftast på lösa grunder. Man väljer att skära ned på vård, skola och omsorg markant, man riskerar även den intellektuella utvecklingen i landet med neddragningarna allt för att accelerera den militära upprustningen. Detta är indikatorer man ej kan blunda för, framför allt den demokratiska utvecklingen.

Jag hävdar återigen, vi riskerar inte att bli utsatt för ett väpnat angrepp av Ryssland, men vi måste seriöst börja se över vår vart vi står och det måste gå snabbt. För vi är en randstat till en stormakt och har vi inte en egen stabil säkerhetsstruktur så kommer vi för eller senare vara tvungen att vika oss i frågor som vi ej bör vika oss i".

Les hele vurderingen i bloggen til "jägarchefen" HER

USA reduserer Norges utdanningskvote av jagerpiloter

De nye F-35 jagerflyene og dagens F-16 flåte rammes når USA reduserer Norges årlige utdanningskvote fra seks til to piloter. Med tanke på at kun 15-16 F-16 i dag er teknisk tilgjengelig til enhvert tid for Luftforsvaret vil en ytterligere reduksjon ha store konsekvenser for beredskapen i forsvaret (se blogginnlegg: Hva kan vi bruke det norske forsvaret til).

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen har uttalt at uten et kampflyvåpen er resten av forsvaret langt på vei verdiløst. Nå risikerer kampflyvåpenet å bli kraftig svekket, som følge av at USA reduserer Norges kvote for opplæring på F-16 og i sin tur F-35 fra seks til to piloter årlig.

Det er ikke minst økonomi som gjør at USA kutter i kvoten, men også at andre land som Irak og Japan har fått økt prioritet. Irak har kjøpt F-16 og får utdanning i USA, mens Japan, som normalt utdanner egne piloter fikk ødelagt viktige baser under Tsunamien.

Les mer i Aftenposten HER.

Hva kan vi bruke det norske forsvaret til?

Nils Holme hevder i en utredning han har gjort på oppdrag fra tenketanken Civita hevder at Norge årlig bruker titalls milliarder kroner på et forsvar hverken politikere eller folk flest aner hva er i stand til å utrette. Holme har god kjennskap til det norske forsvaret, han har bl.a. fra 1993 til 2001 vært  administrerende direktør for Forsvarets forskningsinstitutt.

I rapporten "Forsvarspolitikken ved et veiskille" som ble publisert i april i år påpeker han at det ikke finnes noen sammenheng mellom:

• De offisielle oppgavene til forsvaret
• Avdelingene og våpnene
• Den faktiske stridsevnen og evnen til utholdenhet. 

I løpet av de siste tyve årene har Forsvaret gjennomgått en omfattende strukturerendring. Et stort, mobiliseringsbasert forsvar som tidligere kunne stille 12 brigader er blitt omstilt til et lite, men stående innsatsforsvar. I rapporten pekes det på at omstillingen har vært preget av en betydelig økonomisk ubalanse. De vedtatte planene har i utgangspunktet vært underbudsjettert, og bevilgningene har ikke alltid blitt fulgt opp som forutsatt.

Fordi planleggingen har skjedd på sviktende økonomiske premisser, har Forsvaret stadig måttet reduseres mer enn planlagt. Saldering har stort sett skjedd ved en reduksjon i avdelingsstrukturen, men dette har ofte skjedd etter betydelige investeringer i avdelinger, materiell og tjenestesteder som blir nedlagt. Dermed har det blitt mindre midler til til å løse forsvarets oppgaver enn det ville hatt med en bedre balanse mellom planlagt struktur og bevilgninger. Kjernen i rapporten er at svak planlegging har redusert ressursutnyttelsen. Forsvarets evne til innsats har dermed blitt lavere enn det den nominelle styrken og bevilgningene skulle tilsi.


Rapporten peker blant annet på følgende svakheter ved dagens Forsvar:


Økonomi:

• I dag er forsvarsbudsjettet 42 milliarder men dette inkluderer arealleie for Forsvarets anlegg som ble innført i 2011. Den utgjør snaut 4 mrd kroner som føres til inntekt for staten på en annen post i forsvarsbudsjettet, slik at den faktiske bevilgningen til forsvarsformål er 42‐4=38 mrd. Imidlertid refereres det nå konsekvent til utgiftsbudsjettet som uttrykk for vår "satsing" på forsvar, ‐ også i innberetningene til NATO.

Øvelser:

• Norge gjennomfører ikke store øvelser på det vi må gjøre om situasjoner skulle oppstå. Det er mye bra med Cold Response som er Norges største øvelse, og gjennomføres hvert annet år. Det vi ikke øver på er å forflytte kapasiteter til de områdene som truselvurderingene sier er de mest aktuelle for at situasjoner skal oppstå. Nemlig kysten av Nord-Troms og Finnmark.

Hæren: 

• Hærens kampkraft er samlet i tre bataljoner, en i Sør-Norge og to i Nord-Norge. Den førstnevnte, Telemark bataljon, er oppsatt med vervede og stadig tilgjengelig for operasjoner i utlandet i større eller mindre omfang. De to bataljonene i nord utgjør kjernen i landforsvaret der. De er basert på vernepliktig personell. Etter innkalling kreves 9 måneders opplæring før bataljonen er fullt operativ. Med 12 måneders tjenestetid for de vernepliktige gir dette 3 måneder tilgjengelighet for kampoppdrag. Med to slike bataljoner og tidsforskjøvet innkalling blir Hærens reelle kapasitet for eventuelle krevende oppdrag en bataljon i til sammen seks måneder av året.

Sjøforsvaret:

• Marinen har gjennomgått en gjennomgripende fornyelse med nybygging av fregatter og missilbærende kystkorvetter, og oppgraderinger av de øvrige fartøysklassene. Fartøyene er meget slagkraftige.Imidlertid er tilgjengeligheten for oppdrag så begrenset at det fremstår en kraftig ubalanse mellom investeringene i fartøyene og den reelle evnen til innsats. De samlede fregatt investeringen har for eksempel vært omkring 20 mrd kroner for fem fartøyer og tilhørende installasjoner. Men budsjettet tillater bare planlegging for tre besetninger.

Luftforsvaret:

• Luftforsvaret har 57 stk kampfly av typen F-16, - oppgraderte og moderne. Av denne flåten var det i 2010 bare 15-16 stk teknisk tilgjengelig.Spørsmål må reises om denne driftsprofilen speiler et rimelig forhold mellom investeringene i fly og faktisk tilgjengelig kapasitet for innsats. Et annet forhold gjelder ammunisjon. Det er opplyst at fire F-16 i meget aktiv innsats i Libya i løpet av noen uker tømte Norges beholdning av presisjonsstyrte bomber.

Heimevernet:

• HV øver mer nå enn tidligere på 2000-tallet. Men mangler fortsatt penger til å utruste HV-soldater, og penger til å utdanne det nødvendige befal.

 

Kapasitetsplanlegging fremfor strukturplanlegging

Hvorfor blir det slik som ovenfor? I rapporten peker en på at noe av årsakene ligger i praktiske forhold som relativt lett kan korrigeres dersom politikerne bestemmer seg for det. De har med kriteriene for planleggingen å gjøre.

Jeg siterer fra side 4 i rapporten:
"Så lenge Forsvaret ikke utfordres i de oppgavene organisasjonen er dimensjonert for å håndtere, det vil si militære anslag mot Norge, får offentligheten aldri klare bevis for resultatene av forsvarspolitikken. På andre politikkområder ser vi hvordan løpende statistikk og person‐fokuserte reportasjer gir grunnlag for debatt og engasjement. Det gjelder håndteringen av asylsøknader, behandlingskøer i helsevesenet, kunnskapsundersøkelser i skolen, togforsinkelser, og så videre. Blir misforholdene tydelige nok, følger politisk engasjement for endret forvaltningspraksis, kanskje utskiftninger i de ansvarliges rekker, og kanskje også budsjettøkninger. Med Forsvaret erdet annerledes. Fordi bare en liten del av Forsvarets oppgaver ivaretas løpende i fredstid, kan svikt og mangler få et omfang som er ødeleggende for evnen til å løse de mer krevende oppgavene, uten at disse virkningene blir åpenbare for utenforstående. Om alvorlige mangler blir påpekt av Riksrevisjonen eller andre med innsikt, slår opinionen og politikerne seg til ro med offisielle forklaringer om at virkningene av manglene egentlig er overdrevet, og at de i alle fall er forbigående fordi det foreligger planer for forbedring. Så lenge virkeligheten ikke slår tilbake, vil Forsvarets evne til å løse sine oppgaver stadig relateres til planer for fremtiden, ikke til den foreliggende situasjon. Slik får oppfyllelsen av planene karakter av en evig marsj mot regnbuens fot.

Mangel på tilbakemelding fra virkeligheten gjelder også for Forsvarets kanskje viktigste funksjon, som er å avverge maktbruk mot oss. Vi kan glede oss over at trusler og maktbruk ikke inntreffer, men vi kan ikke vite hvilken rolle vårt forsvar spiller for andre staters politikk overfor oss.

Disse forholdene representerer en særlig utfordring i en tid hvor den politiske dagsorden i stor grad drives av slående hendelser som rapporteres i mediene. Men som vi skal se finnes det praktiske tiltak som relativt enkelt kan bringe bedre orden i forsvarsplanleggingen, vekk fra dagens virkelighetsflukt".

For å komme bort fra denne evige marsj mot regnbuens slutt foreslår en i rapporten en ny tilnærming i forsvarsplanleggingen hvor en i større grad vektlegger kapasitetsplanlegging fremfor dagens strukturplanlegging.

En slik kapasitetsplanlegging vil innebære at en i grove trekk spesifiserer Forsvarets hovedoppgaver i fred, krise og krig hvilke styrker som kan stilles. Og videre, spesifisere med hvilken varslingstid styrkene kan stilles, og hvilken utholdenhet de kan forutsettes å ha. Foruten at bevilgningene da kobles politisk direkte til Forsvarets evne og oppgaveløsing, vil en slik fremgangsmåte også innebære fordeler i planleggingen. Med fokus på utførende evne snarere enn nominell styrkestruktur vil planleggerne få incentiver til analyser for best mulig ressursutnyttelse. Hva gir størst tilgjengelighet for oppdrag, fem fregatter med tre besetninger eller 3‐4 fregatter med kanskje 4‐5 besetninger? Hva med forholdet mellom maksimal innsats i fred, og evne og utholdenhet i mer krevende krigsoperasjoner? La politikerne velge på grunnlag av belyste alternativer ogforsvarssjefens tilrådning.

Noe av debatten i ettertid

På bakgrunn av rapporten ovenfor har forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i Aftenposten 8.mai uttalt følgende "Vi har i dag et solid og effektivt forsvar som ivaretar sine oppgaver i fredstid hjemme og ute". Interessant at forsvarsministeren uttaler at vi har et forsvar som løser sine oppgaver i fredstid. 

Tidlige forsvarssjef Sverre Diesen støtter i følge Aftenposten 3.mai innholdet i rapporten. Han bekrefter at det er et gap mellom Forsvarets reelle stridsevne og den på papiret - som Forsvarsdepartementet forteller om.

Ute, hjemme eller begge deler? – en sammenlikning av norsk, svensk og dansk forsvarsstruktur

Denne rapporten som Forsvarets forskningsinstitutt utga for 1 1/2 år siden sammenlikner utviklingen i forsvarssektoren i Norge, Sverige og Danmark. Den viser hvordan de tre landene prioriterer utenlandsoperasjoner mot innenlands forsvar, og hvordan forsvarspolitikken/ - strukturen har forandret seg i de senere årene. Et viktig kjennetegn er at alle de skandinaviske landene har gjennomført en massiv volumreduksjon på hærsiden. I Sverige er hæren blitt redusert med 93 % i tidsrommet 1990-2010, de tilsvarende tallene for Norge og Danmark er på 92 % og 82 %.

Rapporten påpeker at forsvaret under den kalde krigen var temmelig lik i de tre landene. Men spesielt de siste ti årene  er det blitt store forskjeller. Danmark prioriterer utenlandsoperasjoner over hjemmeoppgaver og forandrer forsvaret deretter. Norge vektlegger nordområdene og prioriterer hjemmeforsvaret. Sverige jobber for en mellomløsning og prøver å gjøre begge deler på en gang.

I alle tre land blir forsvaret endret til et innsatsforsvar med færre, mer profesjonelle og tilgjengelige soldater. Tungt materiell erstattes med lettere, mobilt materiell. Bak endringene ligger både sterk kostnadsvekst og endrede sikkerhetspolitiske vurderinger. I stedet for å vurdere årsakene til utviklingen kartlegger rapporten konsekvensene, det som faktisk har skjedd de siste årene i Norge, Sverige og Danmark.

Les mer i rapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt 2011: Ute, hjemme eller begge deler? – en sammenlikning av norsk, svensk og dansk forsvarsstruktur

The Future of U.S. Bases in Europe: A View from America

Today, only 64,000 U.S. troops remain permanently based in Europe, and the number of sites has been reduced by 85 percent from the Cold War high. So what is the future of these forces? Depending on where you are, or what your security concerns and force drivers are, it is not looking good.

Luke Coffey is the Margaret Thatcher Fellow in the Margaret Thatcher Center for Freedom, a division of the Kathryn and Shelby Cullom Davis Institute for International Studies, at The Heritage Foundation. He delivered this lecture at the Baltic Defense College in Tartu, Estonia.

Les hele foredraget HER

Den største millitærøvelsen siden 1967

160 000 russiske soldater deltar akkurat nå i det som er verdens største militærøvelse siden 1967. Øvelsen er den nest største etter 2.verdenskrig, og er den tredje større russiske beredskapsøvelsen i inneværende år. Den pågående øvelsen inkluderer flytting av panserdivisjoner 3000 km på jernbane, for å bli innsatt på Sakhalin-øyene, der en innen 48 timer etter øvelsen start overførte en "Airborne" divisjon med stridsvogner og artilleri for å forsvaret øyen.

Det var president Vladimir Putin selv som fredag (i henhold til RIA Novosti) beordrede en umiddelbar militærøvelse i det østre militærdistriktet. Den pågående øvelsen i det østre militærdistriktet involverer hele

• 160.000 menn
• 1.000 stridsvogner
• 130 jagerfly
• 70 marinefartøy

Hensikten med øvelsen er å kontrollere beredskapen til avdelingene og hvordan de løser sine oppgaver. Øvelsen skal i følge media vare til 20. juli.

Det som er oppsiktsvekkende med øvelsen foruten om omfanget, er at den gjennomføres umiddelbart. Det som i tillegg er forunderlig er at gigantøvelsen ikke har fått noen dekning i norske aviser. I den svenske avisa DN uttaler Arkady Moshes (programdirektör för forskningsprogrammet EU:s östra grannskap och Ryssland vid Utrikespolitiska institutet i Helsingfors) at en lignende øvelse i den den vestlige delen av Russland ville ha ført til frykt for krig.

I følge Svenska Dagbladet skal en lignende øvelse gjennomføres i det vestlige militærdistriktet til høsten, vi får se om dette blir registrert av norsk media.

• Les mer om øvelsen sammenlignet med andre historiske øvelser på bloggen Cornucopia? her 
• Les mer interessante betrakninger om øvelsen på bloggen Wiseman's Wisdoms her
• Les mer om øvelsen i Svenska Dagbladet her 
• Les mer om øvelsen i den svenske avisa DN her
• Svensk Radio diskuterer hvilke konsekvenser øvelsen har for det svenske forsvaret her

Russland misunnelig på NSA

Lekkasjene til Edward Snowden om den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSAs massive datafangst fra tele- og nettrafikk har gjort inntrykk i Russland. Ville ikke verden vært enda tryggere om KGBs etterfølger FSB (Федеральная служба безопасности) fikk tilsvarende tilgang til trafikkdata og meldingsinnhold?

Les mer på Digi.no her