Den nye forsvarssjefen erkjenner store mangler i Forsvaret

Dagens forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i Oslo Militære Samfund 13.1.:

• Jeg deler forsvarsministerens bekymring (foredrag i Oslo Militære Samfund 6.1) om at ryggraden ikke er så solid som den burde være. Min vurdering er at vi i dag har bemannet for liten del av strukturen og at deler av den bemannede strukturen også er for tynt besatt.
• Et for lavt ambisjonsnivå i den daglige virksomhet skaper ubalanse mellom oppgaver, struktur (våpensystemer og avdelinger) og ressurser. Særlig er bemanningssituasjonen alvorlig fordi den bremser nødvendig kompetanseproduksjon i Forsvaret. For lav bemanning skaper negative ringvirkninger både ved operative enheter og i støtte strukturen, og svekker både strukturens reaksjonsevne og utholdenhet.
• Jeg vil særlig fremheve for lavt bemannet fredstidsstruktur. Dette har innvirkning på vår evne til krisehåndtering og forsvar mot væpnet angrep. En for lav bemanning bremser kompetanseproduksjonen vår, skaper negative ringvirkninger både ved operative enheter og i støtte strukturen, og virker negativt inn både på reaksjonsevne, stridskraft og utholdenhet.
• Vi må erkjenne at økt aktivitet i nordområdene, både militært og kommersielt, bringer med seg et økt behov for å overvåke stadig større områder. Samtidig er den operative leveransen med våre maritime patruljefly (MPA) for lav. Gapet mellom behov og leveranser er dessverre økende.
• Det er fullt mulig å seile en fregatt fra mandag til fredag med vedtatt bemanning (125), men ikke gjennomførbart uten økning i bemanningen i en operasjon over 6 måneder med opp til 150 dager i sjøen.
• Oppsummert så vil jeg hevde at status i Forsvaret i forhold til de målsettinger som ligger i Langtidsplanen er innen rekkevidde. 

Min kommentar: Dette innebærer med andre ord at vi får en grundig vurdering av forsvarets operativitet og utholdenhet, opp mot de ni konkrete oppdragene forsvaret har. Dette lover bra for fremtiden til forsvaret.

Les mer her: 

• Forsvarsjefens foredrag i Oslo Militære samfunn 13.1.2013 «Forsvaret ved inngangen i 2014 - Status og utfordringer»
• Aftenposten 16.1.2013 "Den nye ledelsen erkjenner forskjønnelsen av forsvaret".

Kan Østersjøregionen lære noe av norsk forsvarspolitikk?

I en nylig utgitt rapport "Norway and the Bear. Norwegian defence policy - lessons for the Baltic Sea region".  skrevet av Julie Gotkowska ved Centre for Eastern Studies (OSW) i Warsawa blir det påstått at Norge i dag det eneste vesteuropeiske landet i det "gamle" NATO som er sterkt avhengig av den tradisjonelle dimensjonen ved NATOs kollektive forsvar. Landet er også det eneste NATO-medlemmet i Vest-Europa som oppfatter Russland som en trussel mot sin militær sikkerhet i  nordområdene.

I rapporten påpekes det at for på håndtere de potensielle utfordringer og trusler i regionen, har Norge en forsvarspolitikk som er basert på samarbeid og avskrekking. Samarbeid innebærer å forbedre samarbeidet med Russland på  i petroleumssektoren og militært. Avskrekking innebærer opprettholdelsen av NATOs troverdighet som en kollektiv forsvarsallianse, økende militært samarbeid med USA, samt bygge opp landets egne militære forsvar og utvikle et militært samarbeid på tvers av landegrensene i Nord-Europa .Det primære målet for Oslos forsvarspolitikk er å minimere sannsynligheten for kriser og konflikter dukker opp i nordområdene som er for "store" for Norge, og samtidig for "små" for NATO. Rapporten er glimerende skrevet, og hvis du er intressert i forsvarspolitikk i Nordområdene/Norden er dette en rapport som anbefales lest. 

Forsker Ståle Ulriksen ved NUPI skrev i mai 2013 en god og analystisk artikkel med tittelen "Balancing act – Norwegian security policy, strategy and military posture". I artikkelen påpeker Ulriksen at Norge har viktige interesser spesielt i nord, som ikke nødvendigvis er delt av Norges allierte eller partnere. Dette betyr i følge Ulriksen at Norge trenger en militær kapasitet til håndtere kriser på egen hånd. Følgelig Forsvaret har opprettholdt et bredere spekter av militære kapasiteter enn mange NATO-medlemsland, som har optimalisert sine styrkestrukturer for internasjonale operasjoner. Videre fordi kriser knyttet til tvister til sjøs blir sett på som langt mer sannsynlig enn en invasjon av fastlandet, flyvåpenet og marinen har lidd langt færre kutt enn hæren.
 
Artikkelen diskuterer sikkerhets- og forsvarspolitikken som har utviklet seg de siste to tiårene i Norge, med særlig vekt på forholdet mellom nasjonale interesser og militære holdning og strategi, svensk-norsk relasjoner og nordisk-baltisk sikkerhet. 

Hvis du i tillegg til rapporten leser den nyttårstalen Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide holdt i Oslo Militære Samfund (OMS) 6. januar 2014: «Et åpnere forsvar – en mer bærekraftig forsvarspolitikk» vil du få et godt innblikk i status og veien videre for norsk forsvarspolitikk. Det er mye som tyder på at forsvarsbudsjettet vil bli økt i tiden fremover for å styrke det operative nivået i både Luftforsvaret og Sjørforsvaret,og å styrke kapasiteten til hæren i Nord-Norge. Om Østersjøregionen kan lære noe av norsk forsvarspolitikk er jeg usikker på. Rapporten skrevet av Julie Gotkowska er uansett meget interressant lesning, og anbefales.

Nedenfor finner du et sammendrag fra rapporten "Norway and the Bear. Norwegian defence policy - lessons for the Baltic Sea region".